VEGARD VINDENES

Vegard Vindenes

Fasade betyr ‘den mest representative side’, og bildene i Vegard Vindenes’ maleriserie Front fremhever fasadeflaten ved å legge motivene i et grunt billedrom. Reist mot oss, tilsynelatende uten noe å støtte seg på, hviler fasadene på sin egen skjøre tyngde uten å gi fra seg hint om hva som finnes på den andre siden. Tydelige, geometriske former danner utspring, trinn, vegger og mulige passasjer som ved første øyekast kan oppleves som funksjonelle, men bare nesten.

Objektene i Utpost fremstår som glatte og lukkede, nesten ugjennomtrengelige. De kan minne om konstruksjoner eller futuristiske maskiner, eller som et landskap av gåtefulle vesener med en annen anatomisk forutsetning enn den vi kjenner til, skilt ut fra formene i terrenget rundt dem. Billedrommet fremstilles både som et iscenesatt miljø av objekter, og en arena for komposisjon, abstraksjon og fargebruk. Det er nærliggende å trekke inn Hanne Borchgrevinks rike koloristiske spill og formalt analytiske tilnærming til arkitektoniske komposisjoner.

Vindenes’ arbeider har forbindelser til stillebensjangeren, men der tradisjonelle stilleben fremstiller gjenkjennelige objekter, tar maleriene hans utgangspunkt i fysiske modeller satt sammen av papp og papir, i tillegg til fotografier av bygninger og konstruksjoner. Disse geometriske grunnmodulene iscenesettes i et malerisk rom uten tydelige dimensjoner, og resulterer i en billedflate med ulike grader av abstraksjon og fordreining. Fraværet av gjenkjennelige størrelser forvrenger skaleringen slik at objektene oppleves som monumentale.

Objektenes overflate i både Front og Utpost har en nærmest industriell kvalitet, som har likheter med Konrad Klapcheks metalliske «superobjektivitet». Denne tilnærmede perfeksjonen står i kontrast til de innrammende billedflatene rundt motivene, der vi kan finne antydninger til penselstrøk og malingsflekker som hinter til den maleriske prosessen bildene er skapt av.