Vilde Blom
ETTER RØTMÅNEN26.08.22 - 19.09.22
Mellom 23. juli og 23. august er vi i røtmånen. Fluer øker i antall, melk skjemmes, fløte lar seg ikke piske, frukt råtner, hunder blir gale, vannet giftig, huldrefolkets makt større, og lik av de druknede flyter i land. Det konstante og forutsigbare går i oppløsning.
Kontroll kan tapes på ulike måter. Den mentale viljen taper for fysiske behov. Gjennomtenkte planer taper for uforutsette omstendigheter. Kroppens funksjoner handler på egen hånd, og dette er et sunnhetstegn (hjertet slår, pusten går, tarmen bearbeider), helt til det ikke lenger er det. Primærfunksjoner blir inkontinente, immunforsvaret angriper seg selv, celler vokser hemningsløst.
Hovedmaterialet i Vilde Bloms skulpturelle praksis er sukker. Materialet er ustabilt, det kan knekke, smelte, sige, oppløses. Skulpturene av dropsmasse påvirkes av tyngdekraft, temperatur og luftfuktighet. I Etter røtmånen tar sukkeret form som tarmlignende strukturer og – som plommer. I august i fjor måtte Blom brått ta ansvar for et fullmodent plommetre i sin mors hage. Plommene ble plukket, men råtnet fortere enn de kunne brukes. Da Blom skulle plukke plommene i år, var det ingen plommer på treet lengre. Alle hadde falt ned og mugnet.
Sukker er tosidig. I form som belønning og kilde til nytelse, men også som fristelse, noe man bør avstå fra. Den udisiplinerte og ukontrollerte (en selv på sitt svakeste, fråtsende), foraktes – eller fryktes? Det ukontrollerte som selvforskyldt årsak og virkning, er en betryggende illusjon. Etter røtmånen skal ting bli som vi husker dem igjen.
Kurator : Marie Vallestad
Alle foto: Thor Brødreskift
