Upcoming
Archive
Arbeid pågår
About
Publications
Open Call
Visit
TAG TEAM RADIO
MØLLENDALSVEIEN 17
BERGEN, NORWAY
CONTACT:
morten at tag-team.no
POST @ TAG-TEAM . NO
SIGN UP FOR NEWSLETTER here
Opening hours:
Lør-Søn: 12.00-17.00
Other weekdays by appointment
Walk in park
22.08.25 – 21.09.25
Walk In Park – Olav Mathisen
At noe er a walk in the park betyr gjerne at det er enkelt og ikke krever særlig anstrengelse. Jeg tror det er enkelt for Olav å male – ikke fordi det er lett, men fordi det er mer anstrengende å la være.
Olav Mathisen er etter sigende nyutdannet, men han er verken ny i gamet eller spesielt dannet. I hele den evigheten som de siste hundre år utgjør, ville arbeidene hans ha glidd inn. Ikke sømløst – for de er bunnsolid hans egne – men med selvfølgelighet. Det er noe tidløst her, som speiler et kunstnerskap i bevegelse: forankret i maleriets historie, men med blikket rettet mot det uforutsigbare, det sammensatte og det oppløste. I en praksis der ingenting er permanent, oppstår et språk gjennom lag, spor og strukturer – en fragmentarisk alkymi der prosess og uttrykk er uløselig forbundet.
Etter femten–tjue år med å lage kunst, se på kunst og henge rundt kunst, er det færre verk som fester seg. Kall det materialtretthet, metthet eller matthet. Men Olavs arbeider treffer noe annet enn kunstregisteret – som å plutselig stå foran et hulemaleri eller en tag på en murvegg som bryter med alt man har vent seg til på den fronten. De befinner seg i sidesynet, utenfor Panoptikons blikk. Jeg tenker på det som kommer etter dystopien: mosegrodde ruiner, liv som springer ut av ødeleggelse.
Mitt møte med denne utstillinga starter egentlig for alvor bak rattet i en varebil, med alle arbeidene baki lasterommet. Egentlig er jeg mer komfortabel her enn som skribent – fysisk arbeid og praktiske gjøremål som hjelper utstillinga å bli til. Og så liker jeg veldig godt å kjøre. En presis, fokusert og overraskende emosjonell handling som krever fullstendig oppmerksomhet, men som samtidig etterlater en hel masse tankekapasitet uten mulighet for distraksjon. En meditasjon.
Olavs arbeider er derimot distraherende. De krever ikke mitt fulle fokus, men ender med å få det likevel, der de flyter inn og ut av sine egne motiver. Det er noe med måten arbeidene oppfører seg – organisk, voksende. De later som de er malerier og tegninger, men begrenser seg slett ikke til å være bilder på flater. Her er OSB, MDF, korktavler, lerret, papir, pappmasjé. Her er materie som tyter ut av lerretet, rammer som er en del av maleriet, bilder som like gjerne kunne vært skulpturer. Oljemaling, tusj, pastell, akryl. Blyant? Kulepenn? Det skilles ikke mellom det som er tegnet og malt eller mellom trash og treasure. Overflatene buler, bygger seg opp, skaller av. Der det er rammer, er de ikke passive, men en del av verket. Noen ganger håndstøpt – en grov og fysisk kant som holder alt sammen. Det velges ikke mellom figurasjon og abstraksjon. Like flytende som mine meditasjoner.
«While the eyes of the Idol with the iron head are glowing[1]» nynner jeg, i møte med et maleri som kanskje, kanskje ikke blir med i utstillinga til slutt. Jeg kaller Olav alkymist, for det er absolutt mer magi enn vitenskap i motivene, materialene og prosessen. Former og figurer oppstår og forsvinner. Noe peker mot klassiske komposisjoner, noe mot graffiti. Andre ganger er det hjernen som spiller oss et puss – vi tror vi ser noe vi kjenner igjen, men så er det likevel noe annet. Eller ikke? Sporene av arbeidsprosessen er tydelige – lag er lagt til, fjernet, forskjøvet. Vi kan se tiden som har gått; bildene blir til plutselig eller over år eller begge deler på en gang. Elementer kan virke tilfeldige, men er det aldri.
En walk in the park er sjelden så enkel som uttrykket antyder. Stier forgreiner seg. Benker inviterer til pauser, og trær til ettertanke. Eller klatring? Det er kanskje tryggere der oppe i trekronene. Kjente og ukjente dukker opp. Et hull i gjerdet åpner skjulte områder. Kanskje du selv lagde hullet med en boltekutter. Kanskje parken er stengt for allmennheten. Kanskje det er natt. Kanskje du har et par øl i sekken. Kanskje du ikke egentlig skal noe sted. Kanskje du ikke vet om du beveger deg og verden står stille – eller om det er motsatt.
Gabriel Johann Kvendseth
[1] Fra Jokerman av Bob Dylan
Olav Mathisen (f. 1990, Lillehammer) er en billedkunstner basert i Bergen. Han er utdannet med bachelor fra Kunsthøgskolen i Bergen (2016) og master fra Kunstakademiet i Bergen, KMD (2025).
Mathisen arbeider hovedsakelig med maleri, tegning og installasjon. Verkene hans er prosessbaserte og kjennetegnes av en åpenhet for lagdeling og spor av arbeidsprosessen. Han utforsker spenningen mellom abstraksjon og figurasjon, der fragmenter, forskyvninger og bruddflater blir like viktige som de mer gjenkjennelige motivene.
Han har stilt ut ved en rekke gallerier og institusjoner i Norge og internasjonalt, blant annet Galleri Ramfjord (Oslo), Høstutstillingen, KNIPSU, Hordaland Kunstsenter, SCOPE (Miami og New York) og Galleri Oxholm (København). Mathisen har også deltatt i residens ved MANA Contemporary i Jersey City, USA.
