Upcoming

Archive
Arbeid pågår
About
Publications
Open Call
Visit 
TAG TEAM RADIO

MØLLENDALSVEIEN 17
BERGEN, NORWAY

CONTACT:
morten at tag-team.no

POST @ TAG-TEAM . NO

SIGN UP FOR NEWSLETTER here




Opening hours:
Lør-søn 12-17





Other weekdays by appointment




Anne Knutsdatter  Wille
Kart over usette steder
24.05.2024 – 23.06.2024


 


Det kan begynne med en grønn perle                   
på et perlebrett        
en form i et rom        
alt dreier seg om den første perlen
som vokser
perle for perle                      
man kunne tro det fantes snarveier            
at man kunne øse opp en kopp med perler for så å helle dem over brettet      
men det går ikke      
de ville sette seg fast på tvers         
måtte blitt lirket løs av lange manikyrnegler                      
det finnes ingen snarveier
man må perle                       
for perle        
for perle        
det er et langsommelig arbeid                   
det tar timer dager uker måneder  
den grønne perlen flyter ut
brytes av med en sort linje
blir irrgrønn og så blå og så
en dag har man på seg en for vid genser  
som sveiper fire perlebrett i gulvet            
og man må begynne på ny             
det finnes ingen snarveier               
det er som å perle tiden      
riste den løs
se den bli oppløst fragmentert tre frem i piksler               
samle den sammen
se den bli til lyngen i fjellheimen
et bed
en karrig vidde                     
se den bli til en frukthage
en isbre
en bekk
se den bli til kart over usette steder


Billedkunstneren Anne K. Wille (f. 1958) er først og fremst kjent for sine malerier, men har også jobbet med skulptur og installasjon, illustrasjon og tegning.

Under korona fant hun boksen med de forlagte Hama-perlene, og begynte å perle. I en lukket tid uten besøk, uten muligheten for å reise, ble det en slags overlevelsesstrategi. Å sette en og en perle etter hverandre på de taggete linjene, fylle rad etter rad med de bittesmå plastrørene og se de vokse frem, landskapene – som sett fra fly – bekker og frukthager, isbreer og bed.

Perlene vokste utover brettene, de havnet over alt i hele huset, mellom gulvbordene, i skuffene og på do. Over alt disse plutselige blikkfangene av valmuerødt og neonrosa og refleksgult, av plast i treets og støvets og papirenes verden.

Perlingen var avhengighetsskapende. Anne ville perle mer, perle større, og flyttet boksene med perler og posene med perlebrett til studioet sitt i den nedlagte tekstilfabrikken Ytre Arna. Her stablet hun maleriene sine opp langs veggene, og rigget for store flater.

Hver av disse verkene har tatt rundt to måneder å perle frem.

I tillegg kommer strykingen. Den er lunefull. Verkene blir strøket i et sammenhengende flak. I over en uke for hvert bilde har kunstneren stått bøyd over strykejernet i dampen og den søte lukten av smeltende plast.

Hun kan ha tenkt at bildet var ferdig da hun til slutt forlot studioet.

Men det bølger og brister.

Og neste dag ligger det sprukket på arbeidsbordet. Perlene faller av, må strykes fast igjen, smeltes sammen med de andre.

Men det er samtidig noe eget ved denne frustrerende delen av prosessen. Strykingen omgjør fabrikkens materialer til håndverk, og hånden gir seg til kjenne i form av ujevnheter, fraværet av disse, eller merker, som fortellinger om utålmodighet, årvåkenhet og glemsel. 

Mens malingen, for Anne, bærer på et stort alvor, med krav om absolutt fokus og en rekke «forferdelige valg» som alltid har et ødeleggende potensial, er perlingen et fristed – umiddelbar og direkte. Den krever ikke noe for- og etterarbeid. Man setter seg helt enkelt ned for å perle, og perler. Her er ingenting ugjenkallelig. Havner en perle på feil pigg, er det bare å fjerne den. Havner perlebrettene i gulvet, er det bare å perle dem på ny.

Disse perlede verkene er resultatene av en leken og tidkrevende og frustrerende hvileperiode fra malingen. Men verkene bærer allikevel med seg noen av kunstnerens maleriske kvaliteter. Annes fargesans, hvor fargene lever og gir liv til fargene rundt, og hennes strek er gjenkjennelig i disse gøye og rike verkene som omgjør plast til natur og gir oss «Kart over usette steder».











Tekst av: Mette Paust-Andersen


     


 































Mark